Sovjetiske krigsgraver i Norge

Omkring 13 700 sovjetiske krigsfanger døde under oppholdet i Norge. De høye dødstallene gjør disse krigsfangene til krigens største tapere på norsk jord.

Dødstallene er fremdeles usikre. Det skyldes både at kildemateriale ble ødelagt ved den tyske kapitulasjonen, og at nazistene hadde liten respekt for menneskeliv. Krigsfanger ble kastet i fellesgraver eller knapt nok gravlagt.

I dag er omkring halvparten av ofrene identifisert ved navn.

Den kalde krigen bidro til at de sovjetiske krigsfangenes historie lenge var skjøvet ut av den norske krigshistorien.

Hendelsene omkring den såkalte «Operasjon Asfalt» i 1951 var nært knyttet til den kalde krigens politikk. Dette året ble levninger etter døde sovjetiske krigsfanger flyttet fra gravsteder i Nord-Norge til krigsgravstedet Tjøtta på Helgelandskysten.

Mange monumenter ble ødelagt under flyttingen av krigsgravene. En anleggsarbeider opplevde høsten 1950 at et gravmonument ved Bjørnelva ble sprengt i stykker. På spørsmål om hvorfor dette ble gjort, fikk han til svar at «det er så uhyggelig for turistene å se disse russiske gravmonumentene stå slik omkring».