Livet i fangenskap

Livet i leirene var preget av elendige forhold. Sykdom var kanskje den største faren for krigsfangene i Norge. Sykdommer som difteri, tuberkulose, vattersott og lungebetennelse spredte seg raskt. Mange døde også av mishandling og sult.

Mange leirer i Nord-Norge var rene dødsleirer på grunn av mangel på mat. I juli 1945 ble det registrert en grav på Trondenes i Harstad, som inneholdt 1800 døde. Av disse var 609 blitt skutt og resten hadde sultet i hjel.

I tillegg til de elendige matrasjonene viste tyskerne liten vilje til å utstyre krigsfangene med tilstrekkelig og brukbar bekledning. De elendige forholdene ble en slags tilleggsstraff til fangenskapet. Tilstrekkelig bekledning betød skillet mellom liv og død for de sovjetiske krigsfangene.

I steinbruddet på Engeløya i Steigen var det mange som døde og tyskerne prylte ofte de fangene som ble kraftløse og uføre. «Over alt hersket død» forteller Viktor Petrasjevskyj. Hardt arbeid, dårlig ernæring og umenneskelige livsvilkår ødela fangenes helse.  Disiplinen i leiren var svært streng og for ulike overtredelser ble fangene straffet med 10 til 25 eller 50 piskeslag. For tyveri eller fluktforsøk fikk fangene 50 piskeslag.