Hjem til Sovjetunionen

Den 13. juni 1945 startet hjemsendelsen – repatrieringen – av sovjetborgerne. Alle tilgjengelige skip og alle transportmuligheter gjennom Sverige ble benyttet til dette formålet. I løpet av juni og juli 1945 ble omkring 84 000 frigitte sovjetiske statsborgere sendt tilbake til Sovjetunionen fra Norge. Om lag halvparten av de som ble repatriert dette året var av stor-russisk nasjonalitet. Men også ukrainere, hviterussere, georgiere, tatarer og andre mindre nasjonaliteter var blant de hjemsendte.

Da de fleste frigitte sovjetiske krigsfangene var sendt hjem, gjorde spørsmålet om tvangsrepatriering seg gjeldende. Sovjetiske myndigheter og de allierte hadde ulike tolkninger av hvem som var sovjetborgere. Fra norsk side var forholdet til de sovjetiske myndighetene avgjørende for de avgjørelsene som ble tatt. Til slutt var det 1566 personer som ikke hadde fastsatt statsborgerskap og ansvaret for disse ble overlatt til allierte myndigheter.

Hjemvendte sovjetiske krigsfanger og deres skjebne har i lang tid vært gjenstand for spekulasjoner. Vestlige forfattere har i mange tilfeller gitt en ensidig fremstilling av sovjetiske myndigheters mottakelse av krigsfangene, med fokus på henrettelser og nye fangenskap i straffarbeidsleirer. Tidligere krigsfangers beretninger viser at de som regel ble utsatt for en grundig undersøkelse etter hjemkomsten. Nyere tids sovjetisk forskning tilsier at over halvparten ble sendt direkte hjem.