 |
Metallskrin laget av en sovjetisk krigsfange i en leir i Norge. Skrinet er dekorert med graveringer på alle sider, blant annet et Norgeskart. Ivan Aleksejevitsj Orlov er trolig fangens navn. Skrinet ble tatt vare på av nordmenn.
Fra Falstadsenterets arkiv
Ikke-angrepspakt og krig
Den 23. august 1939 undertegner Stalin og Hitler en ikke-angrepspakt: Molotov-Ribbentrop-pakten. Stalin får gjennom denne adgang til å ta kontroll over nye områder som grenser til Sovjetunionen i vest. Estland, Latvia, Litauen og Bessarabia innlemmes i Sovjetunionen. Tyskland og Sovjetunionen avtaler også å dele Polen mellom seg.
Den 1. september invaderer Tyskland Polen. Storbritannia og Frankrike svarer med å erklære krig mot Tyskland. Sovjetiske tropper inntar den østlige delen av Polen.
Okkupasjonen av Norge
I 1940 invaderer Tyskland landene Norge, Danmark, Belgia, Luxemburg, Holland og Frankrike. I Norge setter okkupasjonsmakten demokratiet til side, og innfører nazistiske lover og domstoler. Det norske nazistpartiet Nasjonal Samling, ledet av Vidkun Quisling, blir det eneste lovlige politiske parti i landet. De første fengsler og leirer for politiske fanger blir etablert i Norge.
”Operasjon Barbarossa”
22. juni 1941 setter Hitler i gang «Operasjon Barbarossa», Tysklands invasjon av Sovjetunionen. Hitler erklærer at felttoget mot øst har fire målsettinger. Den første er utryddelsen av den “jødisk-bolsjevikske” ledelsen i Sovjetunionen. Den andre er undertvingelse av den slaviske befolkningen. Tredje målsetning er anskaffelse av koloniområder for tyske nybyggere i de beste deler av Russland. Og fjerde målsetning er ønsket om et selvstyrt ”Großraum” Kontinentaleuropa under tysk herredømme.
De første sovjetiske krigsfangene sendes til Norge.
Sovjetiske soldater og sivile tas til fange
Under krigen mellom Tyskland og Sovjetunionen på Østfronten blir et svært stort antall sovjetiske soldater tatt til fange. Et ukjent antall sivile blir også tatt til fange av tyske styrker. Krigen fører til enorme tap av menneskeliv. Før februar 1942 dør mer enn 2 millioner sovjetiske krigsfanger av underernæring og tyfus, eller blir myrdet av tyske Einsatzgrupper.
På tysk side videreutvikles det planer for utnytting av krigsfangenes arbeidskraft. Antallet sovjetiske krigsfanger som sendes til Norge øker dramatisk.
Slavearbeidere
Tyskland taper slaget om Stalingrad. Dette markerer et vendepunkt i andre verdenskrig.
I Norge setter den tyske okkupasjonsmakten i gang bygging av jernbanestrekningen Nordlandsbanen. Sovjetiske krigsfanger brukes som slavearbeidere.
Ved utgangen av 1943 er over 50 000 sovjetiske krigsfanger sendt til Norge.
Den røde armé rykker inn i Norge
I oktober bryter den røde armé gjennom tyske stillinger ved grensen til Norge og rykker inn i Øst-Finnmark. De tyske okkupantene trekker seg sørover, og på sin vei ødelegger de bygninger og infrastruktur som kan være til nytte for den røde armé. Fanger i leirene i nord evakueres sammen med sivilbefolkningen.
Krigen er over
30. april begår Adolf Hitler selvmord, og Sovjetunionen tar kontroll over Berlin. 8. mai blir Norge frigjort. 9. mai overgir de siste tyske styrker seg. Krigen er over.
I løpet av krigsårene har om lag 100 000 sovjetiske krigsfanger og sivile tvangsarbeidere blitt sendt til Norge. 13700 av dem døde på norsk jord. Omkring 2000 klarte å rømme over grensen til Sverige.
Ved frigjøringen av Norge sendes om lag 84 000 sovjetiske krigsfanger hjem etter flere års fangenskap på norsk jord. Noen få skjuler seg for å unngå utsendelse, og blir boende i Norge etter krigen.